mandag 7. november 2011

Noen tanker og ord

Alenemødre blir bare mer og mer vanlig her i Norge. Mange av disse blir alenemødre fordi partner/kjæreste går fra dem, eller mødrene selv går fra partner/kjæreste. Er ingen som ønsker å bli alene med et barn. Det er et tungt og vanskelig ansvar å påta seg. Spesielt for dem som er ung. Men jeg kan tenke meg til at det er like vanskelig uansett alder man er i. Jeg er som sakt alene med en gutt som ble født november 2007, ble gravid som 17 åring og mamma som 18 åring. Ja, det er tungt, men jeg kunne ikke vært foruten. Den gutte betyr virkelig ALT for meg.

Er mange som ser ned på oss fordi det ikke er en far med i bilde, men slik er det nå en gang. Er ikke alle som er like heldige å finner seg en mann dem skal leve livet ut med, få barn med og leve sammen i gode og onde dager. Noen lever dette livet sammen med barna sine. Vi er en familie på lik linje med dem som er en mor, en far og barna.

Økonomien til alenemødre er litt opp og ned. Det spørs om du er ute i studie, lærling, jobb eller bare sitter hjemme uten noe å gjøre.
Dem som jobber får jo lønn og bidrag. Dem som studerer får støtte til barnehage, overgangsstønad, barnetrygd osv. Samme for dem som er i lærling. Men dem som sitter hjemme får dette de også men uten støtte til barnetilsyn.

Enkelt og greit, noen klarer seg bedre enn andre. Mange har jo familie og slekt på sin side, mens andre har bare seg selv og barnet. Også har man jo dem som har en barnefar som er der, men ikke sammen med dem. Dem misunner jeg. Er ikke enkelt å være helt alene. Heldigvis har jeg min familie, og noen fantastiske venner som støtter og hjelper meg. Og skolen som er der som e støttespiller.

Så for dem som sier det er så lett, for dem som ønsker seg barn i ung alder, for dem som vet/tror dem blir alene med barn i ung alder, TENK der godt om før dere utfører noe slikt. Det er ikke bare fryd å gammen. Greit dere synest babyer er søtt, men disse søte små klumpene blir store en dag, og da er dem ikke fult så søte i perioder :p Så tenk dere godt om før dere utfører noe slikt. Ikke missforstå meg nå, men hadde jeg hatt mulighet til å vente, så hadde jeg ventet noen år til, iallefall til jeg hadde vært ferdig med utdanninga mi. Selv om at Robin Elias betyr ALT for meg, å jeg hadde lett tatt en KULE for han <3

2 kommentarer:

  1. Er nesten helt enig med deg der. Men du har bestandig glemt bort alle alene fedrene.... De har det sikkert likså tøft som dere som er alene mødre, mødre som forlater sine barn,og faren har omsorgen osv... Du må ikke bare se svart hvit på ting. Det finnes faktisk alene fedre også, og utrulig nok så er det like mange om ikke flere alene fedre enn alene mødre her i verden. Å sitte å lese på hver en blogg om dere alene mødre som sitter å syter, tenk på at det finnes alene fedre her ute også!

    SvarSlett
  2. Jeg skriver om det å være alenemor fordi jeg er alenemor, hadde jeg vært alenefar, så hadde jeg skrevet om det...
    Og jeg syter ikke... Jeg skryter over hvor stolt og hvor gla jeg er i livet mitt, og hvordan det har utviklet seg :)

    SvarSlett